Hva er cartoon? Del 8: Gummislangeanimasjon

Felix the Cat - Feline Follies (1919) av Pat Sullivan og Otto Messmer.

Innledning: Hva er cartoon?

De første tegnefilmstudioene holdt til i New York, og mange var eid av avishusene. De produserte kortfilmer basert på populære figurer fra avisstripene. Tegneserieskaperne var travelt opptatt med å produsere daglige striper, så studioene hyret inn nye tegnere med erfaring fra avistegning til å animere filmene. Med tiden endret de yrkestittel fra cartoonist til animator. 

I årene etter første verdenskrig økte tegnefilm i popularitet, og produksjonstempoet steg tilsvarende. Tegnerne var stadig på utkikk etter effektive teknikker og figurdesigns. Former og figurer som var enkle å bruke i enkelttegninger kunne bli kompliserte når figurene skulle bevege seg og ses fra ulike vinkler. Det viste seg at runde former var enklest å jobbe med, for en kule har samme form uansett hvilken vei man vrir den. Det var også enklere å tegne figurene uten albuer og knær. De fikk heller myke armer og bein - som så ut som gummislanger. Denne tegnestilen ble derfor kalt rubber hose animation. 

Skisser av Bill Nolan (1924).

Figuren Felix the Cat ble først lansert i 1919. I 1924 ga animatøren Bill Nolan figuren et nytt design, basert på den nye animasjonsteknikken. Felix ble enormt populær, og snart lagde alle studioene sine egne versjoner av Felix og brukte gummislangeanimasjon. 

Oswald The Lucky Rabbit - Trolley Troubles (1927) 

Det var uvanlig å skrive manus til disse tegnefilmene. Først fant animatøren eller produsenten på et utgangspunkt for handlingen, så skisset animatøren en rekke morsomme situasjoner, eller gags, som kunne holde på publikums interesse helt til slutten. 

Av og til ble scener skisset omtrent som en tegneserie før de ble animert. Snakkebobler, fartsstreker og andre virkemidler fra tegneserier var vanlig i de tidlige tegnefilmene. Animatørene var også inspirert av vaudeville-forestillinger og stumfilmkomikere som Charlie Chaplin og Buster Keaton. 

Manus-skisse. 

Animatørene prioriterte situasjoner og positurer som var lett å "lese" og som gikk fort å tegne. Realismen var det ikke så nøye med - kreative påfunn var viktigere. For publikum virket det som figurene levde i en parallell virkelighet, med egne regler og logikk, eller ofte mangel på logikk. 

Mikke Mus er den mest kjente figuren fra denne perioden, og rubber hose animation kalles ofte Mickey Mouse style. Stilen dominerte fram til ca midt på 1930-tallet. Da hadde tegnefilmene fått både lyd og farger, og de fleste tegnefilmstudioene hadde flyttet til California. 

Del 9: Tegnefilmfigur