Hva er cartoon? Del 3: Vitsetegning

 

A Brutal Fellow (1854) av John Leech

Innledning: Hva er cartoon?

Satiremagasiner, også kalt vittighetsblader, hadde sin storhetstid på 1800-tallet i en rekke land, også i Norge. Magasinene trykket humoristiske og satiriske tekster og tegninger. Tegningene fylte vanligvis en hel side. Tegnerne jobbet direkte med trykkplater, ofte i samarbeid med en gravør. Mange eksperimenterte med skrift i tegningene, i form av snakkebobler, titler og skilt, men dette var komplisert - og måtte dessuten gjøres speilvendt. Det mest vanlige var å plassere teksten under tegningen. 

I Storbritannia og USA ble tegningene kalt cartoons. Tegnerne var cartoonists, og cartoon-tegning ble omtalt som cartooning. 

I 1890-årene tok New York-avisene opp konkurransen med satiremagasinene. Hver søndag trykket de et eget bilag med humoristiske tekster og tegninger. Avisene var billigere enn magasinene, i større format og dessuten i farger. 

Hogan's Alley (1896) av Richard F. Outcault

Trykkteknikken gjorde det nå mulig å lage trykkplater basert på originaltegninger, så man slapp å jobbe speilvendt. Reprokameraer kunne forstørre og forminske tegningene - det ble vanlig med flere tegninger på samme avisside. Parallelt med tegneseriene utviklet vitsetegningene en enkel, effektiv og komisk stil. 

Our Antediluvian Ancestors (1901) av Frederick B. Opper

Utover 1900-tallet distribuerte syndikater tegneserier og vitsetegninger til aviser, blader og magasiner over hele verden. Vitsetegninger ble kalt single panel cartoons, gag cartoons eller bare cartoons. 

The Far Side av Gary Larson

Det er fremdeles vanlig at vitsetegninger har teksten under tegningen. 

Del 4: Typetegning