Luke 24: Forsiden

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

De fire første skissene over har jeg jobbet litt med, men den siste er en kjapp ide jeg kom på før jeg skulle sende skissene til Øyvind og til forlaget. Vi var alle enige om at den siste fungerte best, så jeg gjorde en litt mer utførlig skisse: 

 Nå var spørsmålet hvilke seriefigurer og ikoner jeg skulle tegne i rutene. I stedet for å notere navn drodlet jeg heller figurene jeg kom på. Jeg liker å lage sånne visuelle notater før jeg lager tegninger med mange detaljer. 

 Jeg tegnet figurene i rutene og gjorde en fargetest: 

 I februar trengte forlaget en forsidetegning de kunne bruke i katalogen sin og annen markedsføring. På det tidspunktet hadde vi skisset oss gjennom omtrent halve boka, men jeg hadde ikke begynt å rentegne ennå. Så Petter og bestefar satt ikke helt i hånda da jeg tegnet denne. 

 Etter at boka var ferdig rentegnet og fargelagt fikset jeg på forsiden igjen. Petter ble mer cartoony, bestefar fikk mindre markerte muskler og mer dramatiske Kirby-hender. Vi byttet også ut noen figurer i rutene. 

Har du vært snill i år? Da ligger kanskje denne boka under treet til deg. Hvis ikke er det fremdeles mulig å bestille den. 

GOD JUL!

Luke 23: Stålmannen og Lynvingen

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Petter og bestefar skulle egentlig snakke og interagere med de ulike seriefigurene opp gjennom historien. Men det gikk vi bort fra, for å unngå problemer med diverse rettighetshavere. Det er en ting å vise ulike figurer, men noe helt annet å legge ord i munnen på dem. Særlig Disney har en lang tradisjon for å slå hardt ned på denslags. 

Hvis det derimot er en parodi stiller saken seg annerledes, for da er det ikke den ekte figuren vi presenterer men en parodiversjon. Måten Supermann og Batman reagerer her bikker nok litt over i parodien. 

Dette er det eneste stedet i boka vi legger ord i munnen på noen av figurene, for målet vårt var ikke å lage en parodibok. 

En tidlig skisseversjon: 

Luke 22: Hva er en tegneserie?

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

De fleste bøker om tegneseriehistorie og/eller tegneserieteori har med en eller annen definisjon av tegneseriemediet. For meg er dette ofte den kjedeligste delen av disse bøkene, så jeg foreslo å droppe det, men Øyvind var bestemt på at det måtte med. 

Da tenkte jeg det kunne fungere hvis bestefar ramser opp disse replikkene mens Petter blir stadig mer irritert, før han til slutt blir rasende. Heldigvis likte Øyvind forslaget. 

Redaktøren vår, og konsulenten i Leser søker bok, mente derimot at noen av disse snakkeboblene ble litt for lange og kjedelige. Men Øyvind og jeg fikk kranglet oss til å beholde dem som de er. Denne siden skulle være litt tung og kjedelig - for da virker de neste sidene lettere og luftigere. 

Siden under, og forrige side, er de eneste to sidene i boka jeg har tegnet på papir. Resten er tegnet digitalt. De ble tegnet for å vise forlaget hva vi så for oss. Senere endret jeg på figurenes utseende og ble nødt til å tegne sidene på nytt. Her er første versjon: 

Luke 21: Hollywood

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Kapittelet om tegneserier i Hollywood skulle egentlig komme etter sidene om Marvel og DC på nittitallet, og det handlet mest om superheltfilmer. Men etter å ha fulgt filmhistorien fram til The Avengers føltes det veldig rart å gå tilbake til franske albumserier. 

Derfor flyttet vi filmkapittelet helt mot slutten av boka. Da fungerte det mer som en oppsummering av tegneseriehistorien, sett fra et annet perspektiv. Vi la også til denne åpningssiden og en side om forholdet mellom tegneserier og tegnefilm. 

En tidlig skisse:

Luke 20: Festivaler og kurs

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Raptus, Oslo Comic Expo, Stribefeber, Krusedull, Seriefest, Mosjø Comix Con og Bjerkely Tegneseriefestival har alle en egen unik profil, og presenterer både lokale og internasjonale serieskapere. 

Desucon, Torucon og Banzaicon fokuserer mest på asiatisk populærkultur, men har også mye manga og andre tegneserier. 

Norsk Litteraturfestival, Kapittel og andre litteraturfestivaler har også ofte tegneserier som en del av progammet. 

Vi burde ha nevnt Serieteket på denne siden. Litt sløvt av oss. 

Folkehøyskolene Bjerkely og Buskerud har egne tegneserielinjer, men vi har dessverre ingen egen tegneserieutdannelse i Norge. Det har derimot våre naboland, på The Animation Workshop i Viborg og Serieskolan i Malmö. 

Luke 19: Manga-generasjonen

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Da jeg vokste opp fantes det ikke japanske tegneserier i norske butikker. Japansk animasjon hadde vi heller aldri sett. Utover 80- og 90-årene kom TV-seriene og filmene, og på 2000-tallet ble manga et stort fenomen i USA og Europa. Her i Norge kom bl.a. bladene Manga Mania og Shonen Jump. 

Det opprinnelige manuset fra Øyvind hadde en gjennomgang av moderne japansk historie, dens påvirkning og utbredelse her i vest, og beskrivelser av de viktigste nye mangaseriene, men ingenting om leseretning. Det hadde jeg lyst til å få med. Både fordi det gir en viktig forklaring på hvorfor manga forbindes først og fremst med unge lesere her hos oss, men også fordi det bød på noen visuelle muligheter som jeg hadde lyst til å ta i bruk. Her kunne vi også vise, på en forsiktig måte, at bestefar kanskje ikke helt henger med på utviklingen lenger. 

Luke 18: Norske striper

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Humor har hele tiden vært den største sjangeren for tegneserier i Norge, og etter at norske tegnere slapp til i bladene på 80-tallet og avisene på 90-tallet har norsk humor dominert. Det ble påstått at vi var inne i en ny gullalder for norske tegneserier, noe denne NRK-dokumentaren fra 2004 går nærmere inn på. 

Så langt har gullalderen begrenset seg til stripeseriene. Lengre historier, i blader og bøker, har ikke oppnådd på langt nær de samme salgstallene. 

Luke 17: Tegnefilm

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Det nære forholdet mellom tegneserier og tegnefilm kunne vi ha laget en helt egen bok om. Her skulle alt inn på én side, og da måtte vi kutte ut alt annet enn det mest sentrale. Særlig to ting var vanskelig å kutte: Winsor McCay og storyboarding. 

Winsor McCay var ikke bare en av de store innovatørene i seriemediet, han var også en pioner innen tegnefilm. Filmene Little Nemo (1911) og How a mosquito operates (1912) var tidlige eksperimenter, og med klassikeren Gertie the Dinosaur (1914) oppnådde han en realisme og eleganse i uttrykket som lå tiår foran de kommersielle tegnefilmstudioene. 

Det ble viktig å planlegge nøye før animatørene begynte det tidkrevende arbeidet. Hver scene ble skisset, og skissene ble stiftet til storyboards - som ble diskutert og brukt som visuelle manus. På bildet over ser vi Walt Disney gå gjennom et storyboard for en scene i Pinocchio. 

Man kan si at et storyboard er en tegneserieversjon av manuset. Ikke bare tegnefilm, men også vanlig spillefilmproduksjon bruker ofte storyboard. Det bidrar til at alle som jobber med filmen, som regissør, produsent, kamerafolk, lysfolk, skuespillere, osv., har en felles visjon. 

Mange serietegnere tegner storyboard for film, også norske. Her er et storyboard Geir Moen har tegnet til to scener i filmen Knerten gifter seg: 

Luke 16: Romopera

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

I dag har en ny Star Wars-film premiere på kino, og da kan det passe å spore inspirasjonen tilbake til 1930-årenes avisserier. 

George Lucas fikk vekket interessen for science fiction og romopera da de gamle føljetongfilmene med Buck Rogers og Flash Gordon ble vist på TV da han var barn. Senere leste han også tegneseriene. Tidlig på 70-tallet ville han lage en Flash Gordon-film, men fikk ikke forhandlet seg til rettighetene. Da fant han heller på sin egen romopera - og resten, som de sier, er historie. 

Buck Rogers kom først i skrevet form, i pulp-magasinet Amazing Stories i 1928, året etter ble han tegneseriehelt i avisene. Flash Gordon var derimot en tegneseriefigur fra starten, tegnet og skrevet av Alex Raymond. Raymond er også kjent for serien Rip Kirby, på norsk kalt Rolf Kirkeby. 

Her en tidlig skisseversjon av siden:

Bonus nerdeinfo: George Lucas’ debutfilm THX 1138 starter med en trailer for føljetongfilmene om Buck Rogers. 

Luke 15: Mellomrommet

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Når bestefar knipser forsvinner de fra rommet til Petter og reiser inn i tegneserienes verden. Øyvind foreslo at de kunne bruke en slags tidsmaskin for å komme dit, men lot det være opp til meg. 

Jeg tenkte det kunne være greit om de startet i mellomrommet. Da kunne de bevege seg  inn i og ut av rutene som det passet dem underveis. Dessuten slapp jeg da å tegne så mye bakgrunner, noe som sparte meg for mye tid og arbeid. Her er første versjon: 

 Øyvind ville gjerne at de skulle diskutere tegneseriedefinisjoner før de beveget seg videre, så jeg utvidet denne til to sider. (Den andre siden kommer senere i julekalenderen.)

Ettersom de kom til å oppholde seg mye i mellomrommet ville det antagelig bli for blekt med hvite snakkebobler. Så jeg gjorde bestefars snakkebobler lysegule og Petters lysegrønne. 

 Disse to sidene ble tegnet svært tidlig i prosessen. Senere endret jeg designet på figurene og ble nødt til å tegne sidene på nytt. 

Luke 14: Figurdesign

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Petter og bestefar er figurene vi følger gjennom boka. Øyvind beskrev Petter som en helt vanlig tenåring og bestefar som en gråhåret kar med Hemingway-aktig skjegg. Bestefar er også en hemmelig superhelt. Han flerret av seg skjorta, og hadde en superheltdrakt under klærne, med bokstavene TS som en Supermann-aktig logo på brystet. 

Petter fikk også en superheltdrakt. Bestefar knipset, og plutselig stod Petter der i et tåpelig Robin-inspirert kostyme. Dette førte til at han fikk et litt trassig oppsyn på de første skissene: 

 Jeg fikk lyst til understreke forskjellen mellom bestefar i sivil og som superhelt med at han ikke bare endrer klær, men også kroppsform. Det så bedre ut med et utropstegn på brystet enn TS, syns jeg: 

 Petter så altfor gretten ut i den tidlige versjonen. Jeg dro ham også mer i retning av manga, for å gi ham mer appell. Ideen om et tåpelig superheltkostyme droppet jeg. Det verste tenåringer vet er å drite seg ut, så han fikk beholde sine egne klær. Men han kunne jo få et spørsmålstegn på brystet. 

Bestefar fikk navnet Utropstegnet, senere endret til Utropet. Og Petter ble Spørsmålstegnet, senere Spørsmålet. Nå var rollene deres klart og tydelig definert. 

 Fargene deres er valgt utfra komplementærkontasten, de har altså fått fargeparene på motsatt side fra hverandre i fargesirkelen. Bestefar/Utropet har fått komplementærfargene lilla og gul, Petter/Spørsmålet har fått både rød/grønn og oransj/blå. 

Bestefars sorte utropstegn i en gul sirkel minner om symbolet for radioaktivitet. Det skyldes sikkert at han i ung alder ble bitt av den radioaktive tegneseriebasillen.

Luke 13: Pushwagner og Konk

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Den nye norske tegneseriehistorien, fra 60-årene og fram til i dag, kan grovt sett deles i to hovedretninger: 

1) Kommerstielle humorserier. Først humormagasiner, så striper i blader, før stripene erobret plassen i avisene. 

2) Alternative serier. Først undergrunnsserier i fanziner og antologier, så album, så ambisiøse tegneseriebøker. 

Det er mange overlappinger, og vi prøvde først å presentere de to retningene parallelt. Her er første forsøk: 

 Vi fant ut at det ble for komplisert og valgte å splitte dem i to, med de alternative seriene først og humorseriene etterpå. Denne siden skulle fungere som en overgang mellom de to: 

Midt på siden blir leserne tvunget til å følge snakkeboblene i «feil» rekkefølge. Det bidrar til følelsen av å bevege seg bakover i tid. Vi flytter oss fra 2008 tilbake til 1967 - samtidig er det bare ett år mellom starten på Konk og Soft City. 

Her er en tidlig skisse av siden: 

Se også:
Joker Tekst & Tegning

Luke 12: Moebius

  Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

De som har lest Den Svarte Inkal ser sikkert at jeg har byttet ut John Difool med bestefar. Jeg ville at tegningen skulle være utfallende, altså helt ut til kanten av papiret, så det måtte tegnes til litt ekstra øverst og på sidene. Jeg fjernet også noen snakkebobler og et skrik fra John Difool. Litt nervepirrende å tukle med en tegning av Moebius, så jeg tok meg god tid med denne siden. 

Vi hadde egentlig planlagt flere sider om franske albumserier:

Problemet var at boka ble litt for oppramsende på dette tidspunket, og vi trengte en side som var litt mer flashy. Derfor blåste jeg opp Moebius til en hel side og presset resten av de franske albumene inn på en enkeltside. Det ga en bedre leserytme, selv om vi måtte utelate flere personlige favorittserier. 

Luke 11: No Comprendo og Jippi

 Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.  

De små tegneserieforlagene No Comprendo Press og Jippi Forlag startet på 90-tallet med å utgi antologiheftene Fidus og Forresten. Etterhvert fortsatte de med stadig mer ambisiøse tegneserieutgivelser, som Uflaks, Ser Du Meg Nå? og Olaf G. (Vent Litt… er utgitt av Schibsted Forlag, men startet i bladet Mjau Mjau.)

Her er en tidlig skisse av siden, der jeg plasserte bokforsidene i midten og figurene rundt. Det så greit nok ut, men jeg fikk lyst til å tegne Petter og bestefar inn i rutene i stedet. 

Luke 10: Marveluniverset

Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. 

Når vi skulle presentere Marveluniverset var den dynamiske tegningen på forsiden av The Avengers nr 4 et perfekt utgangspunkt. Jeg ville gjerne bruke disse figuene i forgrunnen og tegne New York i bakgrunnen, med bestefar og Petter på et hustak eller i et vindu. Andre superhelter kunne sveve rundt mellom skyskraperne. Og jeg måtte nesten ha med Galactus i bakgrunnen: 

Jeg knotet og skisset mye for å få perspektivet til å stemme, og å plassere alle figurene og snakkeboblene. Særlig Galactus var en utfordring, stor som han er. Og jeg la merke til at med Galactus i bakgrunnen ser det ut som The Avengers flykter i motsatt retning. Ikke særlig heltemodig. 

Men i stedet for Galactus kunne jeg kanskje tegne enorme versjoner av Petter og bestefar i bakgrunnen? Da falt bitene på plass: