Konturtegning

Konturtegning, eller blindkonturtegning som det også kalles, er en øvelse som trener opp evnen til å se streker - og så gjengi dem på papiret.

For å lage en konturtegning trenger du noe å tegne med og noe å tegne på. En vanlig blyant eller tusjpenn fungerer fint, og en en tegneblokk eller tegnebok. Pass på at du sitter behagelig, med tegneblokka enten på bordet foran deg eller liggende i fanget - og bruk gjerne et hardt underlag hvis blokka er litt vinglete. Og så trenger du selvsagt et motiv. Det kan være hva som helst, bare det er noe du liker å se på og som har noen interessante linjer.

Hvis du får noen til å sitte modell for deg er det selvsagt fint.

Du kan også bruke et speil og tegne deg selv.

Det enkleste er kanskje å bruke den hånda du ikke tegner med som motiv.

Ikke bruk fotografier som motiver, men noe du kan se tredimensjonalt foran deg. Og du bør velge motiver som har litt "organiske" streker - ikke f.eks møbler og gjenstander med helt rette kanter og linjer.

Den største utfordringen med konturtegning er at du får ikke lov til å se på arket mens du tegner!

Det du skal gjøre er å følge hver eneste strek og linje i motivet ditt med blikket, samtidig som du gjengir denne linja så nøyaktig som mulig på papiret. Det er viktig at du tar deg god tid med hver strek og ikke nøyer deg med kjappe løsninger og forenklinger. Når du har fulgt/tegnet en linje fra begynnelse til slutt skal du, fremdeles uten å se på arket, plassere blyanten/pennen der en av de andre linjene begynner og så følge/tegne den til der den slutter. Kanskje en av linjene er så lang at den rekker utenfor arket? Da tegner du det du får plass til på arket og finner så en ny linje å tegne - fremdeles uten å se på arket! Bruk så lang tid du synes du trenger per tegning - fem minutter pleier å være passe.

De fleste synes det er vemmelig å tegne "i blinde" på denne måten, og at tegningen i tillegg blir stygg. Det må du bare ignorere, for det viktigste her er ikke å lage fine tegninger, men at du virkelig opplever hver eneste lille detalj i linjene du studerer og at du tegner dem så nøyaktig som overhodet mulig. Med andre ord: Du trener opp koordineringsevnen mellom øye og hånd. Og som du ser er ingen av tegningene jeg viser som eksempler i denne gjennomgangen "fine" - men alle strekene er nøyaktig gjengitt.

Når du har gjort denne øvelsen noen ganger uten å se på arket, og du begynner å få litt grepet på det, kan du tillate deg å se på arket hver gang du har fullført en strek og skal begynne på en ny. Men du får fremdeles ikke lov til å se på arket mens du tegner - bare når du plasserer blyanten/pennen et nytt sted på papiret.

En annen metode for konturtegning er å gjøre hele tegningen i en sammenhengende strek - du løfter altså aldri pennen fra papiret. Her ser du et eksempel.

Konturtegning er på mange måter det motsatte av krokitegning.