Manuskurs, del 8: Råteksten

Når jeg skriver manusene mine pleier jeg å starte med råteksten. I motsetning til et tekstmanus består råteksten kun av teksten som skal med i den ferdige serien. Da kan det se ut omtrent som dette:

Råteksten i et tegneseriemanus består først og fremst av replikkene - men også av lydordene, fortellerstemmen, tittel/undertittel, signatur/kolofon (hvem som har laget og utgitt serien) og eventuell tekst i selve tegningene (tekst på T-skjorter, stedsnavn, avisoverskrifter, osv...).

Ettersom målet mitt er å lage et kladdemanus, foretrekker jeg å skrive råteksten for hånd. Da ser jeg hvor lange replikkene er - og følgelig hvor stor plass de trenger i ruta de skal inn i:

Når man har råteksten på plass først, kan man konsentrere seg bedre om den visuelle fortelleteknikken. I min erfaring er det lettere å finne gode bildekomposisjoner, kroppsspråk og mimikk basert på en råtekst, enn å finne de rette ordene til en ferdig skissetegning. Du kan selvsagt også jobbe med tekst og tegning samtidig, men råteksten gir deg altså et ekstra trinn i prosessen der du får anledning til nettopp å finne de rette ordene.

Til slutt må jeg vel også i ærlighetens navn tilstå at den håndskrevne råteksten min i dette kapittelet er ren juks - jeg skrev bare alle replikkene på nytt for å bruke dem som en illustrasjon. Den opprinnelige råteksten har jeg kastet forlengst. Den var nok, som alle de andre råtekstene mine, så fulle av omskrivninger, overstrykninger, omformuleringer, strykninger og rettelser - i tillegg til å kanskje være skrevet på flere papirlapper - at jeg ikke synes den var noe å ta vare på. Jeg hadde i det hele tatt store problemer med å finne noen av de gamle råtekstene mine. Kladdemanusene tar jeg gjerne vare på, men råteksten er så flaue å se på at jeg bare kaster dem.

Du leste kanskje replikkene mine og ble imponert over hvor treffsikker jeg var på første forsøk? Da håper jeg du lærte noe nå. (Haha!)

Tema neste gang: Lydord.