I 2004 hadde Dagbladet på søndager satt av plass til satiriske tegneserier og vitsetegninger under tittelen Stygt, og jeg ble spurt om å bidra. Tema kunne jeg velge fritt selv.
Jeg begynte da å tenke på angrepet på World Trade Center, fordi i 2004 var dette relativt nært i tid, og noe man helst ikke spøkte med. Ergo var det et godt emne for satire, tenkte jeg og satte igang med å idémyldre.
En tanke som dukket opp under idémyldringen var - hvis jeg byttet ut flyene med papirfly, hva ble da de to skyskraperne? Blikkbokser kanskje? Og blikkbokser blir jo ofte brukt som blink når man øvelsesskyter - iallfall på film. Da dukket grunnidéen opp, og jeg noterte den ned:
Jeg noterte også andre idéer, men likte denne best så den jobbet jeg videre med.
Ved nærmere ettertanke virket det litt rart at terrorister skulle stå og kaste papirfly på blikkbokser. Papirfly er jo ganske barnslig - hva om jeg tegnet terroristene som barn? Kanskje de kom på denne tanken når de var små? Kanskje det var Osama bin Laden selv som kom på dette?
Det å vise hvordan kjente personer ble som de er ved å gå tilbake til barndommen deres er et velkjent fortellergrep i satiriske tegneserier. Det finnes f.eks. utallige serier om den unge Hitler. Den unge bin Laden derimot var det ingen som hadde laget serier om ennå, ikke som jeg hadde sett iallfall.
Nå var idéen på plass, og jeg lagde dette kladdemanuset:
Her kunne siste rute (med litt justeringer) stått på egen hånd og blitt en vitsetegning. Men jeg valgte å la det bli en side ved å bygge opp til sluttpoenget med å la gutten vise i detalj hvordan man bretter et papirfly. På den måten blir sluttscenen desto mer overrumplende og effektiv også, tenkte jeg.
Nå gjensto bare å tegne serien. Jeg passet på å gjøre guttene ekstra søte og sjarmerende.
Som du ser endret jeg tittelen fra En fin dag i Midtøsten til Det var en gang i Midtøsten... som jeg synes passet bedre. Av plasshensyn la jeg tittelen inne i første rute.
Det viste seg at jeg hadde misforstått formatet serien skulle publiseres i - jeg trodde Stygt-konseptet skulle fylle en hel avisside. Derfor er originalen til denne siden enormt stor (jeg måtte brette og skanne den flere ganger i den lille A4-skanneren jeg hadde den gangen) for at den skulle se OK ut i A3. Men Dagbladet ville trykke serien (og vitseteningene) på plassen til to søndagsstriper, noe som til sammen blir cirka et A6-format. Heldigvis hadde jeg holdt detaljnivået lavt, så serien var fremdeles lesbar i det knøttlille formatet. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mye man kan krympe en tegneserie på trykk. På nett og skjerm derimot er det begrenset hvor mye krymping de tåler før de blir uleselige.
En ting til: Etter at Dagbladet trykket denne, fikk jeg solgt den inn til Ernie-bladet. Siden var litt for kort til å passe inn i det smale formatet på bladet, men det kunne lett løses ved å legge en tittel øverst. I et anfall av latskap sendte jeg bare inn siden som den var og regnet med at de klarte å finne på en passende tittel. Det skulle jeg aldri ha gjort. Når jeg så bladet i butikken hadde de skrevet OSAMA med store bokstaver øverst på siden, noe man trygt kan si ødela overraskelsesmomentet i siste rute.
Jaja. Jeg håper jeg lærte noe av dette...
