Manuskurs, del 5: Sortering.

Den viktigste grunnen til å ta en pause etter idémyldringen er å få idéene litt på avstand, å glemme dem litt. Hvor lang pause man trenger er individuelt, alt fra noen minutter til flere dager, men dagen etter pleier å være passe. Det du skal gjøre nå er å lese det du har skrevet med et kritisk blikk, med "nye øyne". Forestill deg at det er noen andre som har notert disse idéene til deg, og prøver å "selge" dem til deg, altså å gjøre deg så engasjert at du får så lyst til å se disse tankene fullført i form av ferdige tegneserier, og gidder å påta deg all jobben det innebærer.

Under idémyldringen var det viktig å slippe følelsene løs og skrive ned akkurat det som virket riktig i øyeblikket. Under sorteringen skal du først og fremt ta fornuften din i bruk, og sette spørsmålstegn ved dine egne innfall. Hvis du finner ut at disse idéene holder mål og fremdeles engasjerer deg på tross av alle innvendingene du finner på er du heldig. Da kan du fortsette å jobbe med disse idéene og begynne å skisse og tegne. Hvis du derimot ikke synes de holder mål eller du ikke blir engasjert av det du har skrevet har du et problem. Det skal vi nå kikke nærmere på.

Det kan selvsagt hende at du er altfor kritisk til dine egne idéer. Som du så i del 3 er det fullt mulig å få til gode serier av grunnidéer som isolert sett kanskje ikke er allverden, men som allikevel kan fortelles på en morsom eller interessant måte. Ettersom du nå ser på idéene dine med friske øyne, kan du jo prøve å se for deg noen friske innfallsvinkler også. Kanskje historien din kan fortelles på en litt annen måte enn den du først så for deg? Du kan for eksempel prøve å se historien fra en annen synsvinkel - la en figur som nå bare er en bifigur være øynene vi opplever historien gjennom. En artig grunnregel ved å skrive humor er: Det er morsomt å se på noen som oppfører seg idiotisk, men det er enda morsommere å se på noen som ser på noen som oppfører seg idiotisk. Kanskje du kan trekke inn en helt ny bifigur som er tilskuer til det du allerede har skrevet?

Noe som også kan fungere er å prøve å kombinere to grunnidéer som hver for seg kanskje er litt svake, men når de settes sammen oppstår noe helt nytt. Du kan også bytte ut grunnelementene i idéene dine og finne nye løsninger utfra nye kombinasjoner. Da er du tilbake i idéprosessen, men nå har du en fordel i forhold til forrige gang - du har latt hjernen få en pause. Som du vet har den underbevisste delen av hjernen sin helt egen måte å oppføre seg på, den gir seg til kjenne når vi drømmer - og er en viktig del av den kreative prosessen. Det som skjer når du legger fra deg idéer du har jobbet med og ikke tenker på dem med den bevisste delen av hjernen, er at de fremdeles kverner rundt i den underbevisste delen. Derfor kan det godt hende at du nå ser helt nye muligheter i innfallene som sist bare virket håpløse. Kanskje du ikke gravde dypt nok i deler av hjernen når du idémyldret - men mens du slappet av og tenkte på noe helt annet jobbet disse delene av hjernen videre på egen hånd, og nå har de noe å fortelle deg. Underbevisstheten er en god hjelper når du skriver, lytt til den! Tegneserier er på mange måter et drømmemedium, der det er lov å hente fram underlige ting fra de fjerne krokene av fantasien.

En annen grunn til at du kanskje er misfornøyd med idéene dine er at de ikke passer til det seriekonseptet du hadde tenkt ut på forhånd, for det finnes to typer tegneserieidéer: Konsepter og grunnidéer. Konsepter er den typen idéer du skrev om i del 2, altså sånne som kan gjentas igjen og igjen, mens grunnidéer er de nye idéene man må finne på hver gang. Det er selvsagt flott å ha et godt konsept man kan gjenta i det evige med små variasjoner, men det er ofte feil sted å begynne den kreative prosessen. Konsepter bør vokse ut av grunnidéer, ikke omvendt. Så hvis du startet med et avansert konsept - en underlig verden full av underlige vesener og avanserte personligheter - bør du kanskje luke og sortere litt i konseptet før du jobber videre med å prøve å tvinge fram flere grunnidéer innenfor altfor trange rammer. Og så er det selvsagt, hvis du tillater meg et lite ordspill, lov å gå litt fra konseptene.

Hvis du er misfornøyd med alle grunnidéene dine kan du selvsagt gjøre hele idémyldringen på nytt. Det vil garantert gå lettere nå som du vet mer om hva målet med myldringen var. Nå vet du kanskje hva du skulle ønske du hadde på papiret akkurat nå, eller ihvertfall hva du absolutt ikke vil ha. Myldringsprosessen består kort fortalt i å pøse på med en masse dårlige idéer for å plutselig finne fram til noen få gode. Så prøv igjen. Men legg til side alt du skrev sist og begynn med nye, blanke ark.

Du trenger heller ikke å gjøre det på akkurat samme måte som sist. Metoden jeg presenterte er den som fungerer for meg, det er ikke sikkert den fungerer for deg. For eksempel så er jeg nødt til å nekte meg selv å tegne når jeg skal jobbe med idéer - da er det kun tekst som gjelder. Du kan selvsagt kombinere det å skisse og notere hvis du vil. Tegneserier består jo av både tekst og tegning, så det å kombinere dem i alle deler av prosessen er helt naturlig. Og når jeg sier at jeg kun jobber med tekst når jeg finner på idéer så stemmer ikke det helt heller. For eksempel begynte stripene jeg har brukt til å illustrere dette kapittelet som en visuell idé. De ble laget til et blad for elektrikere, og det første jeg sendte dem var denne skissen:

Først ser vi en elektrikertype som ser et problem. Så får han en idé - selvsagt i form av en lyspære, siden han er elektriker. Så går han fornøyd derfra etter å ha løst problemet på en idiotisk og (forhåpentligvis) morsom måte. Senere måtte jeg finne på ulike typer problemer han kunne møte, og idiotiske måter han kunne løse problemet på. Navnet på fyren, Per Ampere, fant jeg også på senere. Som du ser startet jeg her med et konsept, men konseptet var også veldig enkelt - så åpent at det ikke var altfor vanskelig å finne på grunnidéer som kunne passe.

Etterhvert som du fortsetter å skrive og får mer erfaring finner du fram til akkurat den eller de metodene som passer for akkurat deg. Det finnes omtrent like mange ulike skrivemetoder som det finnes skribenter. Det viktigste er at du fortsetter og ikke gir opp. Du må gjennom hauger av dårlige idéer for å finne fram til de gode. Den slovenske filosofen Slavoj Žižek sa en gang at han kom over skrivesperra si ved å omdefinere begrepet "skrive" ved å dele det opp i to: Halvparten av tiden brukte han på å notere ned idéene sine og den andre halvparten på å redigere dem. Dermed brukte han ikke tiden på å "skrive", men på å "notere" og "redigere". Den metoden kan vi også bruke når vi skriver tegneserier. Vi må riktignok også tegne dem etter at vi har skrevet dem, men det får vi snakke om en annen gang.

Lykke til med sorteringen!

Tema neste gang: Tekstmanus.