Mitt første råd

Jeg møter mange som har lyst til å lage tegneserier. Først og fremst når jeg er ute og holder kurs selvfølgelig, men også ellers blir jeg oppsøkt av potensielle serieskapere. Ofte har de en bunke tegninger av figurer de liker å tegne, og er fulle av idéer de mener kan bli gode serier. Og de vil gjerne ha råd om hvor det lønner seg å begynne når man skal lage tegneserier. Da har jeg ett råd jeg alltid gir: 

Start med en ensider - og gjør den helt ferdig. 

Grunnen til det er at det lønner seg å sette seg realistiske mål - ikke minst for oss serietegnere, som jo ofte er litt drømmere. Mange har lyst til å lage album og bøker og lange mektige epos. Epos som dessverre aldri blir fullført, men blir liggende uferdige, fordi når man har holdt 

på noen uker innser man hvor mye jobb det er. Da blir det gjerne liggende i skrivebordsskuffen og aldri tatt fram igjen fordi det føles som et ork. (Tro meg - jeg har mange skuffer fulle.) 

Mange har også lyst til å lage en stripeserie, og det kan også være et OK sted å begynne. Men jeg vil allikevel anbefale å starte med ensider. Og jeg skal forklare hvorfor. 

En ensider har fått navnet fordi det fyller en side i et tegneserieblad, i motsetning til en tosider som fyller... ja, du skjønner. Ensidere er et hendig og oversiktlig format - alt får plass på ett ark. Dessuten kan man gjøre mye forskjellig på én enkelt side: Man kan fortelle en liten vits, som i en stripe, eller man kan få plass til en liten historie. 

Hvis du har lyst til å lage stripeserier, men aldri har tegnet serier før, bør du vurdere å lage noen ensidere først. 

Alle de kjente stripetegnerne lagde ensidere før de gikk videre til stripene: Mads Eriksen lagde Gnom før M, Lise Myhre lagde Anne And og Den Svarte Siden før Nemi, og Frode Øverli lagde serier i alle mulige lengder i Pyton før han lagde Pondus. Det er også lurt å prøve stripekonseptet ditt på en helside først, for du har både mer plass å tegne på og mer tid til å fortelle poenget i serien din. (Tid og plass henger nøye sammen i tegneseriemediet!) Når du har en ferdig side eller flere, kan du studere dem og vurdere hvordan du eventuelt kan komprimere dem ned til stripeformatet. For stripeformatet krever først og fremst komprimering. 

Hvis du har ambisjoner om å lage lengre tegneseriehistorier bør du lage en ensider først som en test. Jeg har tegnet et par tegneseriebøker på nesten hundre sider, og før jeg begynte å tegne de egentlige sidene i boka tegnet jeg en prøveside for å teste tegnestilen, se hvor mye jobb det var og få en følelse av hvor lang tid det tok. Så kunne jeg gange tiden det tok å tegne den ene siden med antall sider i boka. 

Så er det den andre delen av rådet: Gjør den helt ferdig. Grunnen til det er selvsagt at det er veldig tilfredsstillende å ha en ferdig tegneserie i hånda som man har laget 

helt sjøl. Den ferdige siden forteller deg også akkurat hvor god serieskaper du er på det nåværende tidspunkt. Og det viktigste - du har nå enormt mye mer erfaring med å lage tegneserier enn du hadde før du lagde denne siden. Du ser antagelig flere feil du har gjort, feil du kan gjøre bedre neste gang, og det er nettopp poenget. Nå kan du lage 

en ny ensider, en som er bedre enn den forrige. Og en ensider til. Og en ensider til. Og så kanskje en tosider. Og så en femsider. Og så videre. Eller du kan gå motsatt vei og lage striper. Det er opp til deg. 

Men start med en ensider. 

Og gjør den helt ferdig.