Manuskurs, del 3: Grunnidéer

Alle historier, korte som lange, handler om forandring. Vi får vite noe i begynnelsen av historien - så skjer det noe - og på slutten er ting annerledes enn de var i begynnelsen. I lange historier skjer det flere forandringer, men den viktigste forandringen kommer gjerne mot slutten av historien og kalles klimaks. I korte humorserier kalles dette poenget. 

Men dette er hvordan vi opplever en historie som serieleserere: Etter at den er skrevet og tegnet. Ingen serieskapere starter med et ferdig klimaks eller poeng. De starter med en grunnidé. Innenfor humorserier er det vanlig å kalle grunnidéen en gag. Når man har en god grunnidé eller gag, kan man jobbe videre med den og prøve å fortelle den på best mulig måte sånn at den ender opp som et godt klimaks eller poeng. Grunnidéen er altså selve forandringen i historien. I sin enkleste form består den av et før og et etter. 

I dette kapittelet vil jeg få deg til å lete etter grunnidéer og gags i sin enkleste form i tegneserier som andre har laget. Jeg vil også at du noterer ned disse idéene på en kjapp måte, gjerne i stikkordform. Du skal forestille deg at det var du som fant på grunnidéen til denne serien - at du nettopp har kommet på den og må skynde deg å notere den så du husker den til senere. La oss starte med en Billy-stripe: 

Hvis jeg nå later som jeg nettopp har funnet på denne gagen og må skynde meg å få skriblet den ned på et stykke papir, ville jeg skrevet dette: 

Sjanten vil gå ned ti kilo - Otto må legge på seg for å få til det samme.  

Den var vel grei? La oss prøve med en M-stripe: 

Denne ville jeg ha notert sånn: 

Mads skremmer Madammen mens hun lakkerer tåneglene - han må selv lakkere neglene som straff. 

Vi ser at det er en tydelig forskjell på de to notatene. Billy-gagen er ganske artig allerede i notatform, mens M-gagen er ikke spesielt morsom sånn som jeg har skrevet den. Det har med de ulike fortellerteknikkene å gjøre. Billy er en serie som fortelles på en ekstremt økonomisk måte. Det er ikke en eneste overflødig strek i tegningene og ingen bakgrunner. Dessuten ligger all humoren her i replikkene. Mads Eriksen derimot gjør seg alltid mye flid med å fortelle gagene sine på stadig nye og overraskende måter, særlig på det visuelle planet. Her har han også benyttet seg av knepet å ikke vise oss det som er selve poenget i stripa, sine egne lakkerte tånegler, men heller antyde dem i replikkene i siste rute. Vi ser også at av de tre replikkene får vi sluttpoenget allerede i den første. Stripa kunne sluttet med den, men  Mads har funnet på to replikker til. De er ikke en del av selve gagen, men ekstrapoenger. De kan kanskje sammenlignes med at etter klimakset i en lang historie er det vanlig med en avrunding eller epilog før historien slutter. 

I denne oppgaven vil jeg at du prøver å se forbi de fortelletekniske grepene og konsentrerer deg kun om selve grunnidéene. Da vil du kanskje oppdage at serier du synes er bare måtelig morsomme har en solid gag i utgangspunktet, og at serier du ler godt av kanskje har en veldig enkel grunnidé som serieskaperen har fått maksimalt ut av. 

Oppgaven: 

Les mange ulike korte serier, alt fra striper til korte historier, og ikke bare humorserier. Så finner du grunnidéen og noterer den så kortfattet du kan. 

Sett i gang! 

Tema neste gang: Idémyldring.