Manuskurs, del 3: Grunnidéer

Alle historier, korte som lange, handler om forandring. Vi får vite noe i begynnelsen av historien - så skjer det noe - og på slutten er ting annerledes enn de var i begynnelsen. I lange historier skjer det flere forandringer, men den viktigste forandringen kommer gjerne mot slutten av historien og kalles klimaks. I korte humorserier kalles dette poenget. 

Men dette er hvordan vi opplever en historie som serieleserere: Etter at den er skrevet og tegnet. Ingen serieskapere starter med et ferdig klimaks eller poeng. De starter med en grunnidé. Innenfor humorserier er det vanlig å kalle grunnidéen en gag. Når man har en god grunnidé eller gag, kan man jobbe videre med den og prøve å fortelle den på best mulig måte sånn at den ender opp som et godt klimaks eller poeng. Grunnidéen er altså selve forandringen i historien. I sin enkleste form består den av et før og et etter. 

I dette kapittelet vil jeg få deg til å lete etter grunnidéer og gags i sin enkleste form i tegneserier som andre har laget. Jeg vil også at du noterer ned disse idéene på en kjapp måte, gjerne i stikkordform. Du skal forestille deg at det var du som fant på grunnidéen til denne serien - at du nettopp har kommet på den og må skynde deg å notere den så du husker den til senere. La oss starte med en Billy-stripe: 

Hvis jeg nå later som jeg nettopp har funnet på denne gagen og må skynde meg å få skriblet den ned på et stykke papir, ville jeg skrevet dette: 

Sjanten vil gå ned ti kilo - Otto må legge på seg for å få til det samme.  

Den var vel grei? La oss prøve med en M-stripe: 

Denne ville jeg ha notert sånn: 

Mads skremmer Madammen mens hun lakkerer tåneglene - han må selv lakkere neglene som straff. 

Vi ser at det er en tydelig forskjell på de to notatene. Billy-gagen er ganske artig allerede i notatform, mens M-gagen er ikke spesielt morsom sånn som jeg har skrevet den. Det har med de ulike fortellerteknikkene å gjøre. Billy er en serie som fortelles på en ekstremt økonomisk måte. Det er ikke en eneste overflødig strek i tegningene og ingen bakgrunner. Dessuten ligger all humoren her i replikkene. Mads Eriksen derimot gjør seg alltid mye flid med å fortelle gagene sine på stadig nye og overraskende måter, særlig på det visuelle planet. Her har han også benyttet seg av knepet å ikke vise oss det som er selve poenget i stripa, sine egne lakkerte tånegler, men heller antyde dem i replikkene i siste rute. Vi ser også at av de tre replikkene får vi sluttpoenget allerede i den første. Stripa kunne sluttet med den, men  Mads har funnet på to replikker til. De er ikke en del av selve gagen, men ekstrapoenger. De kan kanskje sammenlignes med at etter klimakset i en lang historie er det vanlig med en avrunding eller epilog før historien slutter. 

I denne oppgaven vil jeg at du prøver å se forbi de fortelletekniske grepene og konsentrerer deg kun om selve grunnidéene. Da vil du kanskje oppdage at serier du synes er bare måtelig morsomme har en solid gag i utgangspunktet, og at serier du ler godt av kanskje har en veldig enkel grunnidé som serieskaperen har fått maksimalt ut av. 

Oppgaven: 

Les mange ulike korte serier, alt fra striper til korte historier, og ikke bare humorserier. Så finner du grunnidéen og noterer den så kortfattet du kan. 

Sett i gang! 

Tema neste gang: Idémyldring.  

Romar Reppen-Gjelseth

Romar Reppen-Gjelseth er informasjonsrådgiver og har bakgrunn som journalist og frilans illustratør. Han er en av Trondheimstegnerne, har levert tegneserier til en rekke aviser og magasiner og jobber jevnt og trutt med nettserien Justin Case. Romar har lang erfaring med informasjonsfilm og undervisning i mediefag, og er ivrig opptatt av alle former for fortelleteknikk.

Tegneseriekurs har han selvsagt også holdt, og jeg spurte ham litt om kursene hans.

Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?

Jeg jobbet i to år som mediefaglærer i videregående skole, og der var skisseteknikk og storyboarding på timeplanen. I hvert fall på min, fordi det gav meg mulighet til å bruke tid på mitt favorittmedium – tegneserier. Evnen til å visualisere en historie gjennom en serie ruter gir en enorm planleggingsfordel også når man jobber med film. Man tenker voldsomt mye mer vinkler, utsnitt og retning enn gjennom et enkelt manus. Det er nok også derfor større filmproduksjoner alltid jobber med storyboards – som jo egentlig er en tegneserie av filmen.

Så mitt første tegneseriekurs ble også mitt første møte med læreryrket. En lærerik og trivelig opplevelse for meg, og forhåpentligvis også mine elever.

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Jeg er opptatt av fortellerteknikk. En tegneserie bygges opp etter de samme prinsipper som en hvilkensomhelst annen historie, og derfor legger jeg vekt på å fortelle litt om dramaturgi. Fortellerteknikk berører ikke bare hva, men også hvordan man forteller – så jeg vektlegger gjerne bruk av vinkler og utsnitt, og hvordan variasjoner av disse skaper dynamikk.

Det er selvsagt viktig å legge opp kurset litt etter publikum. Mitt publikum har for det meste vært mellom 16 og 18 år, så derfor har jeg hatt frihet til å være litt mer "avansert". I forbindelse med tegneseriens dag og ungdommens kulturmønstring har alderssammensetningen vært mer variert, så det krever at kurset tilpasses til deres forventninger.

Uansett synes jeg det også er viktig å få plass til noe enkel innføring i anatomi. Det er forbausende enkelt å lære seg litt grunnleggende regler om hvordan kroppen er skrudd sammen, og det gjør en verden av forskjell på tegneblokka.

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?

Som sagt har jeg undervist aller mest i dette emnet som lærer for videregående elever ved Breivika videregående skole i Tromsø. Jeg har også holdt kurs i forbindelse med tegneseriens dag i Tromsø, sammen med Nettserier-gründer og Donald-forfatter Olaf Moriarty Solstrand, og senest i forbindelse med ungdommens kulturmønstring

Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviser du kun i nærmiljøet?

Jeg er nok ikke så etterspurt at jeg drar til andre steder i Norge for å holde slike kurs. Når jeg langt om lenge får lønn for strevet og får gitt ut Fuglefangeren, mitt hjertebarn – og blir rik og – vel, i hvert fall berømt, eller i det minste bedre kjent i tegneseriekretser – så kan det jo hende at jeg vil turnere litt. Jeg synes i hvert fall at det er moro å holde slike kurs.

Hvor i landet holder du til?

Jeg er bosatt i Trondheim, nærmere bestemt i nabokommunen Malvik, så nærme kommunegrensa at jeg kan kaste snøball på bybussen. Men det gjør jeg selvsagt ikke. Hvor har du hørt det?

Har du planer om å holde kurs igjen snart?

Ingen konkrete planer om nye kurs foreløpig, men håper å få til noe i anledning tegneseriens dag i Malvik. Som medlem i Trondheimstegnerne føler jeg jo et visst ansvar for å rekruttere litt – både lesere og nye talenter.

Er det mer du vil legge til?

Jeg vil gjerne si at Nettserier.no er et glimrende nettsted hvor man kan lære mye om tegneserier og tegneserieteknikk, der finner man mange spennende og vellagde serier, og man kan diskutere tegneserier med en stadig voksende gruppe talentfulle serieskapere.

Artikkel om UKM-kurset til Romar.

To historier med Justin Case: Fuglefangeren og Trådkors.

Romars side på Deviantart.

Romars Tegneserietips på pondus.no

Romars samling av serietips.

Øyvind Sagåsen

Øyvind Sagåsen signerer tegneseriene sine med pseudonymet Flis. Han leverte mange serier til Pyton, bl.a. Gregor Bang - verdens råeste postbud. Sammen med Kristian Walters har Øyvind drevet Norsk Seriebyrå i mange år, og levert tegneserier og pusleoppgaver til mange av landets aviser. De siste årene har han konsenterert seg mest om å jobbe med dagsstripa Radio Gaga, som bl.a. er fast biserie i Pondus.

Tidligere holdt Øyvind en del tegneseriekurs, og det ville jeg gjerne vite litt om:

Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?

Jeg holdt vel mine første seriekurs på Meieriet Kulturhus i Odda tidlig på nittitallet. I kommunal regi kunne barn og unge fra området komme på helgekurs hvor de lærte serienes edle kunst.

Du har kanskje sluttet å holde tegneseriekurs? Kan du si litt om når og hvorfor du sluttet?

Det har vært veldig givende å holde kurs, men samtidig ganske utmattende. Jeg har utviklet en ny respekt for lærere på barne og ungdomstrinnet, det er sikkert. Å kombinere tegneseriekurs med en dagsstripe ( Radio Gaga ) blir rett og slett for mye. Dermed ble det tegneseriekursene som forsvant fra timeplanen.

Kan du beskrive kort hvordan du pleide å legge opp kursene dine, og hva du synes det var viktig at deltakerne fikk med seg?

Det jeg la hovedvekt på i kursene, var hvordan man via grafikk og tekst formidlet det man ønsket å fortelle på best mulig måte. Finne løsninger som var gjennomførbare og som fungerte, uansett hva utgangspunktet var. Vi jobbet spesielt mye med å kommunisere klart. Den fine balansen mellom å antyde og å overforklare. Ikke alltid like lett. Grafisk jobbet vi med å finne frem til utsnitt / tegninger / oppsett som best tjente budskapet vi var ute etter å formidle.

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?

Da jeg holdt seriekurs, hadde jeg en fast tradisjon om å komme til Odda Barneskole og undervise 6 klassene i en uke hvart år.

Hendte det at du reiste til andre deler av landet for å holde kurs, eller underviste du kun i nærmiljøet?

Holdt som regel kurs nær heimen. I Oslo da jeg bodde der, og på Vestlandet nå når jeg bor her.

Har du planer om å holde kurs igjen snart?

Ingen planer av den art.

Du kan lese daglige Radio Gaga-striper hos pondus.no

Radio Gaga og Norsk Seriebyrå har egne hjemmesider.

Olaf Moriarty Solstrand

Olaf Moriarty Solstrand leverer jevnlig manus til Egmonts Disney-redaksjon i København, og har hatt flere historier på trykk i Donald Duck & Co. Han er også mannen bak nettstedene Andeby Online, med nyheter og diskusjoner om alt som er av Disney-serier og Nettserier.no, der alle som vil kan legge ut sine egne tegneserier og diskutere med andre entusiaster.

En mann med mange jern i ilden, men jeg ville først og fremst høre litt om tegneseriekursene hans.

Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs?

Trondheim folkebibliotek, vinterferien 2005. Eg hadde bibliotekarpraksis i byen og arrangerte ein liten teikneseriefestival der som ein del av praksisen, og då verka det logisk å setja opp eit teikneseriekurs for ungdom som ein del av festivalen. Eg tok meg rettnok berre av manusdelen -- teiknedelen var det Arne Bye og Tomte som stod for (eigentleg skulle Mads Eriksen ha vore med, men han blei matforgifta same morgon og Arne steppa inn som ein helt på to timers varsel).

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Har pleid å starte med å reflektere over kva ein teikneserie eigentleg er og kva det går an å gjera med teikneseriar -- noko det ikkje eigentleg finst gode fasitsvar på, men som eg føler at det er greitt å ha diskutert og ha som grunnlag før ein går vidare. Deretter går eg inn på dei viktigaste triksa i arbeid med teikneseriemanus -- både generelle punkt om når ein starter nye seriar (som kva ein bør tenkja på når ein lager eit persongalleri), og meir spesifikt om korleis *eg* går fram for å skrive teikneseriemanus (sjølv om eg alltid understreker at når ein lager sine eigne seriar, treng ein ikkje alltid å jobbe like omfattande og detaljstyrt som eg gjer når eg skriver Donald, ettersom det er ei heilt anna verd å jobbe med sine eigne figurar utanfor eit gigasystem som Egmont). Deretter har eg pleid å overlate ordet til dei serieskaparane eg samarbeider med som fortel korleis dei går fram for å teikna seriane sine, og når all teorien er på plass avslutter vi med workshop der alle får prøve å lage sine eigne seriar, eventuelt med enkle oppgåver av typen «Lag ein teikneserie med ein tittel som sidemannen har kome på». Synest ikkje at det blir eit skikkeleg teikneseriekurs om ikkje alle dei oppmøtte får forsøke å vri hovudet litt med å lage sine eigne seriar og oppleve dei utfordringane og moglegheitene mediet byr på på kroppen.

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs?

Trur eg har holdt berre to kurs så langt. Det eine var på Trondheim folkebibliotek vinterferien 2005 (saman med Arne Bye og Tomte), det andre var på Tromsø bibliotek på Tegneseriens Dag i 2007 (saman med Romar Reppen-Gjelseth).

Har du sluttet å holde tegneseriekurs?

Eg held ikkje kurs på jamnleg basis, men det blir litt feil å seie at eg har «slutta», for eg har eigentleg ikkje «begynt». Eg har så langt berre haldt kurs ved spesielle anledningar som Tegneseriens dag, når det har vore behov for at eg har steppa inn og organisert noko. Eg har med andre ord enno ikkje byrja for fullt å marknadsføre meg sjølv som kurshaldar. Det er det to grunnar til: Eg er ikkje heilt komfortabel med min eigen teiknestil, noko som medfører at eg foretrekker å samarbeide med andre teiknarar om å gjennomføre kurs, og då blir det eit langt meir stressande tiltak å organisere. Dessutan er eg fulltidsstudent og har fjorten deltidsjobbar ved sidan av (iallfall virker det sånn), og då verker det vanskeleg å finne tid til å arrangere kurs ved sidan av. Eg har lyst til å arrangere fleire kurs i framtida, men det verker mest realistisk å utsetja dette til sumaren/hausten når eg er ferdig med masteroppgåva.

Underviser du kun i nærmiljøet eller reiser du også til andre deler av landet? Og hvor holder du til?

Eg held til i Tromsø. Dersom folk har interesse av å bruke meg som kurshaldar, kan eg godt reise litt, men det har ikkje vore eit aktuelt spørsmål så langt -- ettersom eg ikkje har etablert meg som kurshaldar, har eg aldri fått forespørslar om det.

Har du planer om å holde kurs eller foredrag igjen snart?

Har ingen konkrete planer om kurs i tida framover, men eg håper å ha ein plan klar så eg kan tilby teikneseriekurs i Tromsø og omegn i løpet av 2009. Har òg ein bisarr fantasi om å prøve å få arrangert eit teikneseriekurs på nettet ein dag, men der er det veldig mykje igjen å planleggja kva gjeld praktisk gjennomføring.

Når det gjeld foredrag, har eg levert ein paper til konferansen Academic Perspectives on Comics, Manga, and Graphic Novels as Intercultural and Intermedial Phenomena som arrangerast på og av Universitetet i Växjö 16.-18. april -- eg veit framleis ikkje om eg får presentere foredraget mitt på denne konferansen (eg får vite det i løpet av denne veka), men om det blir aktuelt handler foredraget om dei sosiale og kulturelle dimensjonane ved teikneseriar på nettet.

Masteroppgåva mi handler om same tema, og den skal presenterast i Tromsø ein gong i mai eller juni -- eg er ikkje heilt sikker på om det er eit opent arrangement, men dersom det blir det vil eg sjølvsagt oppfordre teikneserieinteresserte til å stikke innom.

Er det mer du vil legge til?

Eg benytter denne anledninga til grov snikreklame og nevner at det i mine auge er eit viktig supplement til å gå på teikneseriekurs at ein held fram med å lage teikneseriar og at ein viser fram seriane sine til andre og får tilbakemeldingar på dei slik at ein kan utvikle seg vidare i positiv retning òg etter at kurset er slutt. Ein fin måte å gjera dette på er å registrere seg på Nettserier.no og leggja ut seriane sine der.

Linker:

Andeby Online

Nettserier.no

Pacham - Olafs egen nettserie.

Manuskurset til Olaf.

Mailadressen til Olaf: olaf.solstrand@andebyonline.com

(Donaldforsidene: copyright Disney)

Arild Wærness

Arild Wærness er ildsjelen som dro i gang Raptus - Bergen Tegneseriefestival. De første årene var han selvskreven Raptusgeneral, men senere overlot han både tittelen og organisasjonsansvaret til nye krefter. Han har sitt eget tekstiltrykkfirma og en bijobb som redaktør for Varg Veum-serien av Gunnar Staalesen og Mike Collins.

Arild har også holdt en mengde kurs og foredrag om tegneserier.

Når og hvor holdt du ditt første tegnerseriekurs eller foredrag?

I 2001. De fleste foredragene holdt jeg i perioden 2004-2006, ca. 200 stk.

Du har kanskje sluttet?

Nei, jeg har ikke sluttet. men pga at Bergen Kommune reduserte tiltak under "Kulturskolesekken"-paraplyen har det blitt mindre det siste året.

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp kursene/foredragene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Jeg jobber helst i klasserom for 4.-10. klasse, med max 30 elever. bruker 3-5 timer, alt etter hva skolen har lagt opp til. Bruker pc med powerpoint + tavle og overhead. Først holder jeg en enkel presentasjon av tegneserier som fenomen for å "rykke" elevene ut av Donald/Pondus-tenkningen, så en enkel gjennomgang av de viktigste elementene i en series konstruksjon. Så et kurs med fokus på enkle manus, figurer, bobler, teksting og oppbygging av en ensider.

Vi tar pauser undervegs i kurset med sideblikk på enkelte serier, passende illustrasjoner, historiske tilbakeblikk m.m. Og så presenterer jeg serier som andre elever på samme trinn har laget tidligere (på overhead). Avslutter med å presentere serier som klassen produserer i løpet av dagen via overhead.

Hvis en skole ønsker forumforedrag kan jeg ta opp imot 70-80 elever. Da er det ikke kurs, men en grundigere gjennomgang av seriehistorien og viktige serier. Jeg legger vekt på å samtale med elevene undervegs, og lar dem få fortelle og vise hva de kan...

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs/foredrag?

Hele Hordaland, spesielt Bergen Kommune, men også Voss og Masfjorden. I tillegg Egersund kommune, alle barneskoler der i løpet av en måned.

Er det noe sted du besøker jevnlig?

Bergen Kommune er hovedarena. Men besøker jevnlig Haugesund og Sveio.

Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs/foredrag, eller underviser du kun i nærmiljøet?

Jeg reiser gjerne andre steder. Må ha dekket reise/overnatting.

Har du planer om å holde kurs/foredrag igjen snart?

Jeg har ingen konkrete oppdrag i øyeblikket.

---

Arild er fast bidragsyter hos Serienett.

imagi.no - firmaet til Arild.

Mailadressen til Arild: arild@imagi.no

Morten Harper

Morten Harper er leder for Norsk Tegneserieforum, og har skrevet tre fagbøker om tegneserier: Kapteinens Skrekk, Tegneseriens Triangel og Rutenes Hemmelighet. Han er fast tegneseriekritiker i Dagens Næringsliv og Le Monde Diplomatique. 

Morten holder også mange foredrag og kurs om tegneserier. 

Når og hvor holdt du ditt første tegnerserieforedrag? 

Det første jeg kan huske var et foredrag ved festmøte om tegneserier på Studentersamfundet i Trondheim i september 1997.

 

Kan du beskrive kort hvordan du pleier å legge opp foredragene dine, og hva du synes det er viktig at deltakerne får med seg?

Dette varierer mye ut fra tema og målgruppe. Jeg liker godt å blande foredrag, visuell presentasjon og praktiske øvelser i et opplegg. Generelt er jeg opptatt av å få frem de mulighetene tegneserier har som uttrykksform og det mangfoldet av serieutgivelser som finnes. Jeg vil også gi deltagerne kollektive tegneserieopplevelser, gjennom å vise smakebiter som kan inspirere til å oppsøke noen av seriene selv etterpå.

 

Kan du nevne noen steder der du har holdt kurs/foredrag? 

Jeg har blant annet holdt foredrag ved Høgskolen i Oslo, Litteraturfestivalen på Lillehammer, Bomullsfabrikken i Arendal, biblioteket i Tromsø, serietekene i Stockholm og Oslo og på Raptus Tegneseriefestival. Jeg har holdt kurs på en rekke skoler i Finnmark, Trøndelag, Oppland, Oslo, Akershus og Vestold.

 

Er det noe sted du jevnlig holder kurs/foredrag? 

Nei, det har vært egne arrangementer eller turneer.

 

Hender det at du reiser til andre deler av landet for å holde kurs/foredrag, eller underviser du kun i nærmiljøet? Og hvor i landet holder du til? 

Jeg reiser en god del rundt. Har holdt  kurs og foredrag fra Berlevåg i nord til Kristiansand i sør. Nå bor jeg i Oslo.

 

Har du planer om å holde kurs/foredrag igjen snart? 

Denne våren skal jeg i alle fall holde:

- Foredrag om tegneserieromaner i Tromsø 28/1 (på kurset ”Tromsungdom leser”, arr: Kultur i Troms).

- Foredrag om tegneserieromaner på Høgskolen i Oslo 10/2 (del av Kari Skjønsberg-dagene).

- Kurs på ungdomsskoler i Buskerud i februar og mars (i regi av Den kulturelle skolesekken / Pilotgalleriet / NTF).

- Foredrag om tegneserieromaner på Litteraturhuset i Oslo 28/4 (arr: Norli).

Morten Harpers hjemmeside. 

Manuskurs, del 2: Dine favoritter

Du har sikkert en eller flere tegneserier som du ofte leser. Kanskje har du lest flere av albumene eller bøkene, kjøper jevnlig bladene eller følger disse seriene fast i aviser eller på nett. I dette kapittelet vil jeg få deg til å se nærmere på disse seriene, og hvorfor du du stadig vender tilbake til dem. Og jeg vil helst du gjør det ved å følge denne oppgaven trinn for trinn: 

Trinn 1: 

Skriv en liste over favorittseriene dine. Du trenger ikke rangere dem, bare skriv ned seriene du liker å lese etterhvert som du kommer på dem. Prøv å få med så mange som mulig, minst fem. 

Så velger du en av seriene, den du har mest lyst til å kikke nærmere på. Da er det viktig å velge en serie som du setter pris på først og fremst fordi du synes den er smart skrevet og funnet på, og ikke bare fordi du liker tegningene. (Ikke noe galt i å like en serie på grunn av tegningene selvsagt, men det blir litt feil for nettopp denne oppgaven.) 

Trinn 2: 

Skriv ned noen av grunnene til at du liker denne serien. Hva er det som gjør at du kommer tilbake til denne serien igjen og igjen. Du trenger ikke skrive langt og utførlig, korte setninger og stikkord holder lenge. Prøv å skrive minst fem grunner. 

Så velger du en av dissse grunnene, hovedgrunnen til at du fortsatt leser denne serien. Denne grunnen, eller idéen, ser sikkert enkel og banal ut når du skriver den ned på denne måten, men den fungerer, og det er det viktigste. Når du tenker på denne idéen ser du for deg alle episodene du har lest der serieskaperen har tatt denne idéen i bruk, og det ga deg en god leseopplevelse. Når jeg ser idéer av den typen tenker jeg alltid: Hvorfor kom ikke jeg på det der? 

Trinn 3: 

Nå får du en skikkelig utfordring: Forestill deg hvordan serieskaperen kom på denne idéen og skriv ned hvordan du tror det skjedde. 

Det er viktig at du ikke nå søker rundt på nettet eller i bøker etter hvordan det egentlig skjedde, men at du bruker fantasien og setter deg inn i hodet på denne serieskaperen og finner en troverdig forklaring på hvordan han/hun la ulike elementer og tanker sammen for å komme fram til akkurat denne idéen. Hvis du allerede vet hva som skjedde, så skriv det ned likevel. Hvis du ikke vet hvem som har laget serien finner du bare på et navn. Ikke vær redd for å skrive noe dumt, ingen trenger å lese det du skriver. Det viktigste her er at du morer deg med å sette deg inn i tankegangen til noen du ikke kjenner. Sett i gang og skriv! 

Trinn 4: 

Nå skal du fabulere enda litt videre. Men først vil jeg komme med en definisjon på en god tegneserieidé: En heldig kombinasjon av tanker eller elementer som har et stort potensiale. Det stemmer sikkert godt overens med hva du klekket ut på forrige trinn.  Men hva skjer hvis du bytter ut et av disse elementene eller tankene? Har idéen da det samme potensialet? Sannsynligvis har den ikke det. 

Oppgaven din blir nå å ødelegge den gode idéen. Bytt ut et av elementene eller tankene i idéen og se for deg hvordan hele konstruksjonen rakner. Det kunne fremdeles blitt en tegneserie, bare ikke like god. Skriv noen ord om hva slags tegneserie dette kunne blitt. Skriv også noen episoder av denne nye serien. 

Trinn 5: 

I løpet av den kreative prosessen har serieskaperen antagelig forestilt seg mange ulike kombinasjoner av tanker og elementer, og så valgt den beste kombinasjonen. Men er nå det så sikkert? Andre alternativer kunne sikkert fungert like godt, om ikke bedre. Tommy kunne f.eks. hatt en tøyløve eller en tøypanter eller mange andre slags lekedyr. Viggo kunne jobbet på et patentkontor, et rørleggerfirma, eller... ja, du skjønner. 

Oppgaven din blir nå altså å prøve å få til en god serie ved å bytte ut et av elementene i idéen. Beskriv denne serien og finn på noen episoder. 

Når du har gjort denne oppgaven utfra en av seriene, er det selvsagt mulig å gjøre det samme med en av de andre seriene. Du kan selvsagt også bytte ut favorittseriene med filmer, bøker, TV-serier eller andre typer fortellinger, prinsippet er det samme. 

Tema neste gang: Grunnidéer.