Hva er Cartoon? Del 12: Tradisjonell animasjon

 

Fleischer Studio produserte sin egen versjon av Snøhvit allerede i 1933 - med rotoscoping av Cab Calloway som framfører St. James Infirmary Blues.

Innledning: Hva er cartoon?

De første tegnefilmene brukte en enkel og effektiv strek, men pionerer i mediet, som Winsor McCay, tegnet i en mer realistisk stil. Max Fleischer tok patent på rotoscoping allerede i 1915. Han var også tidlig ute med lydfilm, fargefilm og tredimensjonal celleanimasjon, men ble hver gang utmanøvrert av Walt Disney. 

Fleischers stereoptical effect fikk mindre oppmerksomhet enn Disneys multiplankamera.

1934 ble på mange måter et vendepunkt for Fleischer Studio. Da gikk patentet på rotoscoping ut, og de mistet eneretten til å bruke teknikken. Samme år strammet filmsensuren (Hays code) grepet. Det New York-baserte Fleischer Studio hadde ofte en røff og småfrekk urban humor i filmene sine. Denne ble de nå tvunget til å tone ned. Studioene i Hollywood, særlig det familievennlige Disney, hadde færre problemer med sensuren. 

1934 var også året Disney begynte produksjonen av Snow White and the Seven Dwarfs. En viktig målsetning var å utvikle gummislangeanimasjon i en mer realistisk og detaljert retning. Animatørene studerte akttegning og kroki, og effektanimatørene fant nye måter å skape troverdig ild, vann, vind, osv. Filmen kombinerte også rotoscoping (Snøhvit, dronningen og prinsen) og cartoony animasjon (dvergene og dyrefigurene) på en sømløs måte. 

Snøhvits dans var rotoscopet fra referansefilm av modell Marge Champion. 

Disney utviklet disse teknikkene videre og formulerte 12 grunnprinsipper for animasjon som de fortsatte å bruke i alle tegnefilmene sine:

1. Squash and Stretch

2. Anticipation 

3. Staging

4. Straight ahead and pose to pose

5. Follow through and overlapping action

6. Slow in and slow out

7. Arcs

8. Secondary action

9. Timing

10. Exaggeration

11. Solid drawing

12. Appeal

Visuell gjennomgang av grunnprinsippene. 

Mange omtaler tradisjonell animasjon som Disneystil, men de andre animasjonsstudioene brukte også de samme teknikkene. Disney var riktignok størst og holdt på lengst, men der måtte animatørene samarbeide og fordele oppgavene i de store langfilmprosjektene. Hos de andre studioene fikk animatører og regissører ofte mer kreativ frihet i kortfilmene - som William Hanna, Joseph Barbera, Chuck Jones og Tex Avery. 

Tex Avery parodierte de familievennlige Disneyfilmene i Red Hot Riding Hood (1943).

Disney produserte jevnlig helaftens tegnefilmer fram til 2004, da de gikk over til digital animasjon. Fram til da beskrev de teknikken som feature animation eller hand drawn animation. Nå er det mer vanlig å bruke begrepet traditional animation. 

Tradisjonell animasjon kalles ofte cartoon style eller rett og slett cartoony. 

Del 13: Begrenset animasjon (kommer)

SerieFerie i Kristiansand

Foto: Kristiansand Folkebibliotek

 

Therese G. Eide skulle hatt tegneseriekurs i Kristiansand i vinterferien, men hadde dessverre skadet hånden. Dermed ble jeg kalt inn på kort varsel. Det ble et riktig så hyggelig lite dagskurs. Vi varmet opp med skisser og thumbnails før vi gikk over til tegne- og tusjteknikker. Og avsluttet med en runde improviserte kladdemanus. Underveis serverte biblioteket brus og pizza. 

Takk til Kristiansand Folkebibliotek og Norsk Forfattersentrum som arrangerte og organiserte. Og god bedring til Therese! 

Hva er Cartoon? Del 11: Forfilm

I 1932 tilbød denne kinoen en helaften - med tegnefilm, sport, nyheter og en langfilm med The Marx Brothers.

Innledning: Hva er cartoon?

De første filmene som ble vist på kino var kortfilmer, kalt one-reelers, filmer som fikk plass på én filmrull og varte ca. ti minutter. Komedier var mest populære, men det nye mediet eksperimenterte fritt med både form og innhold. Med tiden kom filmer som varte over flere filmruller. 

In the Park (1915) Filmkomikere som Charlie Chaplin, Buster Keaton og Harold Lloyd spilte i en lang rekke one-reelers før filmene deres ble gradvis lengre i 1920-årene. Mange tidlige cartoons var inspirert av disse filmene. 

I 1920- og 30-årene ble langfilmer mer vanlig, og de fikk lyd og farger. En helaften på amerikanske kinoer bestod ofte av en langfilm, som var hovedattraksjonen, og ulike typer kortfilmer som ble vist før langfilmen: Serials (føljetonger), newsreels (nyheter), cartoons (tegnefilmer) og shorts (diverse kortfilmer). Langfilmene ble kalt feature films, eller bare features. 

Filmplakat tegnet av Gustaf Tenggren.

Forfilmene fra Walt Disney Studio var både populære og anerkjente. De vant samtlige Oscarpriser for cartoons gjennom hele 1930-tallet. Etter at Snow White and the Seven Dwarfs ble en publikumssuksess i 1937 fokuserte Disney mer på helaftens tegnefilmer, med drama og patos, enn på humoristiske kortfilmer. Langfilmene ble markedsført som animated features - for å understreke at dette var noe annet enn cartoons. 

De andre animasjonsstudioene tok over stafettpinnen og produserte en lang rekke kortfilmer, med høyt tempo og absurd slapstick-humor. MGM mottok 7 Oscarstatuetter for sine Tom & Jerry cartoons, før de la ned produksjonen i 1958. Warner Bros fikk 5 Oscars for sine Looney Tunes/Merrie Melodies før de også ga seg i 1969. 

Mouse Trouble  (1944)

Da denne Oscarkategorien ble opprettet i 1932 het den The Academy Award for Short Subjects, Cartoons. I 1971, da alle de store studioene hadde sluttet å produsere cartoons for kinovisning, endret prisen navn til Short Subjects, Animated Films,  og i 1974 til Best Animated Short Film. 

I 1950- og 60-årene kom TV-apparatene, og amerikanerne foretrakk å se nyheter, sport og cartoons hjemme. I samme periode fikk mange langfilmer animerte tittelsekvenser. Disse var ofte fargerike cartoons som satte publikum i stemning før filmen begynte. Utover 70-tallet dalte interessen for animerte tittelsekvenser, men de dukker fortsatt opp i ulike varianter. 

The Pink Panther (1963) har antagelig den mest kjente animerte tittelsekvensen. Filmen fikk flere oppfølgere, og tittelfiguren levde videre i TV-serier, tegneserier og merchandising. 

Den neste generasjonen filmskapere hadde et nostalgisk forhold til å se cartoons som forfilmer på kino. I 1988 kom filmen Who Framed Roger Rabbit, en samproduksjon mellom Disneys Touchstone Pictures og Steven Spielbergs Amblin Entertainment. Filmen åpnet med en animert kortfilm, og det ble produsert tre øvrige kortfilmer med Roger Rabbit som ble vist som forfimer til Honey, I Shrunk the Kids (1989), Dick Tracy (1990) og A Far Off Place (1993). Selv om disse forfilmene ofte ble omtalt som cartoons, var den offisielle benevnelsen shorts. 

Tummy Trouble (1989)

Pixar produserte en rekke animerte kortfilmer før langfilmen Toy Story kom i 1995. De har også fortsatt tradisjonen med å vise nyproduserte kortfilmer før hovedfilmene. Disse kortfilmene blir heller ikke markedsført som cartoons - men som Pixar Shorts. 

Del 12: Tradisjonell animasjon

Tegnet Historie i Lørenskog

 

I mars arrangerer Lørenskog bibliotek tegneseriedager, med tittelen Tegnet Historie. En rekke kjente serieskapere kommer for å vise og fortelle om hvordan de jobber, bl.a. Lene Ask, Lars Fiske og Kristian Krohg-Sørensen. 

Les programmet her.

Fredag 7. mars holder jeg foredraget Historien om Cartoon som en innledning til tegneseriedagene. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Håper vi ses! 

Les mer om arrangementet på bibliotekets nettside eller Facebook. 

Foredrag: Historien om Cartoon

 

Alle med interesse for tegning kjenner ordet cartoon, men hva betyr det egentlig? Hvor gammelt er det? Og hvordan brukes ordet i dag?

Cartoon er et faguttrykk innen tegnefilm, tegneserier, vitsetegning, satiretegning, freskomaleri og billedvev. Historien om cartoon strekker seg over flere århundrer og kontinenter. Fra Kina til Italia til Storbritannia - før det blir en sentral del av underholdingsindustrien i USA. Senere ble begrepet overeksponert og tilsidesatt, men er forstatt en del av det amerikanske dagligspråket.

Ordet cartoon brukes sjelden i det norske språket. Det blir ofte oversatt og oversett, eller misforstått. Hvor mange betydninger har cartoon egentlig? Og hvordan bør de oversettes? Det ser vi nærmere på i dette foredraget.

Underveis sneier vi innom bl.a. Leonardo DaVinci, britisk satire, Knoll og Tott, Walt Disney, manga og kunstig intelligens. Vi ser også på hvordan cartoon i dag har fått en ny betydning, både pedagogisk og innen alternative tegneserier.

Les mer og bestill foredraget hos Norsk Forfattersentrum.

Julehefter på Tøyen

 De tre siste mandagene har vi hatt Julehefteverksted på Tegnekveld. Det ble mange flotte, underlige, absurde og morsomme hefter - som du kan lese fram til jul hos Deichman Tøyen. 

Kurshøsten 2024

Denne høsten har jeg besøkt en lang rekke skoler og bibliotek. Det startet allerede 29. juli - 2. august. Da hadde jeg nok en gang kurs på Ungdommens Kulturleir i Vestby. Det er alltid interessant å jobbe med tenåringer - jeg lærer mye om hva som inspirerer dem og hva de er opptatt av. 

Som tidligere år samlet vi de ferdige seriene i en fanzine, og laget en utstilling av originaltegningene. 

21. september hadde jeg et foredrag på Stange bibliotek i sammenheng med Sommerles-kampanjen. 

14. - 16. oktober hadde jeg en lang rekke foredrag om Tegneserienes Historie på Ribsenfestivalen i Grimstad. Festivalen hadde også en utstilling om samme tema - en redigert utgave av fjorårets utstilling på Najonalgalleriet. 

 22. - 24. oktober hadde jeg kurs på ungdomsskoler i Haram kommune, i regi av Haramsbiblioteka. 

Verdens dummeste tegneserie - Det høres kjent ut...

7. og 8. november var jeg tilbake i Agder, og hadde kurs på ungdomsskoler i Hægebostad og Åseral - arrangert av de lokale bibliotekene. Før jeg tøffet hjem med siste tog rakk jeg en svært hyggelig tur innom Tegneserie Workshop på Kristiansand Folkebibliotek.